Skøyteranking ble lansert i januar 2011, men rankingsystemet er blitt justert et par ganger, sist i november 2022.

For distanselistene er det det såkalte ELO-systemet, kjent fra bl.a. sjakk og fotball, som skal brukes. Til grunn for systemet ligger en matematisk formel der en løper A har større sjanse for å vinne mot en løper B, jo større ELO-differansen mellom dem er før løpet. Se tabell lengre nede!

I et gitt løp vil en deltaker ha opp til 30-40 motstandere, og overfor alle disse har han en forventet vinnersjanse. Avhengig av hvordan det går i løpet, vil han dermed vinne/tape ELO-poeng. Les mer om hvordan ELO-systemet virker på Wikipedia.

Rankinglistene som publiseres pr. distanse er direkte gjengivelser av disse ELO-poengene.

Når det gjelder sammenlagtlistene legger vi ikke sammen ELO-poeng for alle distanser. Sammenlagtlistene omfatter kun løpere som har mer enn 1300 ELO-poeng på en eller flere distanser. ELO-poeng utover 1300 er omregnet slik at det til sammen deles ut 5000 rankingpoeng for enkeltdistansene.

I tillegg deles det ut 1500 rankingpoeng til de løperne som utmerker seg på flere enn én distanse. Til sammen blir dette 6500 rankingpoeng, dvs. like mange som det har vært tidligere.

GRUNNLAGET FOR RANKINGLISTENE - HVILKE LØP TELLER MED?

Det er først og fremst resultater i verdenscup, VM og OL som avgjør ranking. I tillegg vil resultater i nasjonale og eventuelle regionale mesterskap kunne telle med. En del nasjonale mesterskap teller også med, f.eks. i Nederland og Japan.

ELO-systemet gjør at en løpers «ferskeste» prestasjoner vil telle mer enn tidligere prestasjoner, på godt og vondt. Legg merke til at dersom det går mer enn 12 måneder uten at en løper deltar på en gitt distanse, vil han ikke figurere på rankinglista for denne distansen før han eventuelt deltar på nytt.

Som tidligere er det uaktuelt for Skøyteranking å ta hensyn til fellesstart-resultater. Lagtempo-resultater teller heller ikke.

HISTORISKE RANKINGLISTER

De første rankinglistene (2011-15) ble bygd opp med utgangspunkt i verdenscupen. Resultater i VM og OL ble omregnet til verdenscup-poeng, før disse igjen ble omregnet til rankingpoeng.

Det er flere årsaker til at vi har gått bort fra dette systemet, men den viktigste er at nåløyet for å oppnå internasjonal deltakelse er sterkt avhengig av hvilket land du kommer fra. Videre ble det vanskelig å forsvare at rankinglistene først og fremst skulle avhenge av resultater i verdenscupen, heller enn VM og OL. Med den nye metodikken vil en løper ikke vinne ELO-poeng ved å stå over et verdenscupstevne, men han vil heller ikke tape.

Den siste viktige endringen fra tidligere gjelder forholdet mellom distansene. I motsetning til tidligere vil det ikke lenger bli fordelt like mange rankingpoeng for 10 000 meter som for de øvrige distansene, rett og slett fordi den internasjonale bredden på denne distansen ikke er like god. Figurene nedenfor viser en typisk fordeling av rankingpoeng for henholdsvis kvinner og menn.

De beste 10 000 – meterløperne vil likevel få så mange ELO-poeng som prestasjonsnivået deres tilsier, og på den måten også få godt betalt på sammenlagtlistene. Tilsvarende gjelder for 5000 meter for kvinner.

Fra og med november 2022 går vi bort fra å gi poeng for sammenlagtmesterskap i sprint og allround. I stedet gir vi en bonus til de løperne som hevder seg på flere enn en enkeltdistanse, jf. beskrivelsen ovenfor. På den måten vil det fortsatt lønne seg å være allsidig!